Reenactment is by its very nature flawed, in that it is fragmentary and we use a bit of imagination to get it all to add up (I call it cloning our reenactment dinosaurs with plenty of frog DNA 😉 ) . The funniest rant about this was published in English by the reenactment group De Liebaart, www.liebaart.org, originally a translation from another group, Tempora Nostra, and thought up by Philipp Klostermann. Link can be found here, sadly only in WaybackMachine now:
https://web.archive.org/web/20170912142213/http://www.liebaart.org/500years.htm
Bilder 2023
Bildene er fra Oslo Middelalderfestival 2023, Lödöse Museums Helg i 1308 og Albrechts Bössors fest i Arboga, dit vi var invitert.
Oslo Middelalderfestival 2024
Kongshirden1308 – Akershus var med på Oslo MiddelalderFestival 2024, med full pakke!
Camp Vulgaris 2020
I det Herrens år 2020 lå pesten over landet, og alt ble avlyst. Utpå høstparten så det allikevel ut til å lette såpass at de fantastiske folka bak Oslo Middelalderfestival kunne arrangere et lukket arrangement langt fra folk – Camp Vulgaris ble født. Åstedet ble Maridalen, dalen som ble lagt øde etter Svartedauden, rett ved sida ruinene etter kirka viet til Den hellige Margareta av av Antiokia. Hun ble slukt av en drage, så halshugget, og er de gifte kvinners helgen. Hva kunne vel slå feil?
Været. Vi lå på et jorde der kornet var blitt høstet noen uker tidligere. Det hadde regnet i dagevis, og den tunge leirjorda var mettet av vann. Utpå fredagskvelden blåste det opp med opptil 25 m/s i kastene og ikke ett telt overlevde natta.
Det ble en flott mulighet til å teste ut vindskjerming og vann- og sølehåndtering – levendegjøring av ekstremvær!
Vedtekter
Vedtekter for foreningen Kongshirden 1308- Akershus
Sist endret Februar 2021
§ 1. Foreningens navn
Foreningens navn er Kongshirden 1308 – Akershus
§ 2. Formål
Kongshirden 1308 – Akershus, stiftet 20. Februar 1998, heretter benevnt som KH, er en ideell forening for levendegjøring av norsk høymiddelalder, med fokus på Håkon V Magnussons regjeringsperiode (1299-1319). KH har som formål å samle og formidle kunnskap om blant annet historie, håndverk, levesett, bekledning, våpen, utrustning og kamp.
§ 3. Organisasjonsform
Foreningen er en frittstående juridisk person med medlemmer, og er selveiende. At den er selveiende innebærer at ingen, verken medlemmer eller andre, har krav på foreningens formue eller eiendeler, eller er ansvarlig for gjeld eller andre forpliktelser.
§ 4. Medlemskap
Foreningen er åpen for søknad for enkeltpersoner over 15 år, som ønsker å delta i foreningens virke. Forespørsel om medlemskap rettes skriftlig til foreningens styre. Barn av medlemmer blir ikke oppført i foreningens medlemsregister før de eventuelt selv søker om medlemskap.
Personer eller foreninger som ønsker å bidra til foreningen uten å aktivt delta i foreningens aktiviteter kan være støttemedlemmer.
§ 5. Rettigheter og plikter knyttet til medlemskapet
Alle ordinære medlemmer har rett til å delta på årsmøte, har stemmerett og er valgbare til tillitsverv i foreningen. Støttemedlemmer har rett til å delta på årsmøte, men vil ikke ha stemmerett og er ikke valgbare til tillitsverv. Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett eller andre rettigheter, og styret kan stryke dem som medlem av foreningen.
Personer som melder seg inn i foreningen forventes å jobbe for å oppfylle foreningens krav til personlig utrustning, men foreningen gir anledning til å låne utrustning av andre medlemmer for deltakelse på arrangement i en periode etter innmelding. Personer som etter to års medlemskap ikke har anskaffet størsteparten av nødvendig personlig utstyr kan bli kontaktet av styret med anmodning om å vurdere om videre medlemskap i foreningen er ønsket. Det kan ikke forventes å få låne utstyr fra andre medlemmer for deltakelse på arrangement ut over en periode på to år.
Foreningen Kongshirden 1308 er en forening som ønsker å motvirke diskriminering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Medlemmer som bidrar til grov hets, hatefulle ytringer eller diskriminering på grunnlag av de overnevnte vil etter vedtak i styret kunne miste alle rettigheter til medlemskap i foreningen. Dersom en slik hendelse av alvorlig karakter skjer på arrangement i regi av foreningen kan bortvises fra foreningens arrangement med umiddelbar virkning.
Medlemmene plikter å forholde seg til vedtak som er fattet av årsmøte.
§ 6. Årsmøte
§6.1 Om organisering og innkalling
Årsmøtet, som holdes hvert år innen utgangen av februar måned, er foreningens høyeste myndighet. Normalt søkes det å arrangere et fysisk årsmøte, men møtet kan ved behov avholdes digitalt. Ved fysisk årsmøte kan deltakere som ikke har anledning til være til stede delta via egnet digital plattform. Årsmøtet innkalles av styret, direkte til medlemmene eller ved kunngjøring.
§6.2 Saker til årsmøtet
Saker til det ordinære årsmøtet må være styret i hende innen 15. januar. Innkalling
med sakliste og sakspapirer skal sendes ut til medlemmene innen 14 dager før årsmøtet. Årsmøtet kan ikke behandle saker som ikke er oppført på sakslisten, med mindre 3/4 av de fremmøtte krever det.
§6.3 Stemmegiving
Medlemmer som kan dokumentere betalt medlemsavgift for inneværende år har stemmerett ved årsmøtet. Støttemedlemskap gir ikke stemmerett.
Et stemmeberettiget medlem som er forhindret fra å møte på årsmøtet kan gi skriftlig fullmakt til et annet stemmeberettiget medlem. Et medlem kan kun føre én fullmakt.
Alle saker avgjøres ved alminnelig flertall dersom ikke annet er anført i vedtektene.Avstemningene foregår skriftlig dersom et av de tilstedeværende medlemmene krever det.
§ 7. Årsmøtets oppgaver
- Konstituering med valg av referent, møteleder, tellekorps, to personer til å signere protokoll.
- Godkjenning av innkalling og sakliste
- Årsmelding
- Årsregnskap og revisjonsberetning
- Fastsettelse av medlemskontingent
- Eventuelle endringer av vedtektene
- Valg av styre, revisor og valgkomité
- Andre saker meldt inn
§ 8 Ekstraordinære årsmøter
Ekstraordinære årsmøter blir avholdt når styret bestemmer det, eller minst 1/3 av medlemmene krever det. Innkalling skjer på samme måte som for ordinære årsmøter, med minst 14 dagers varsel.
§ 9 Styret
Foreningen har et styre på leder og 4 medlemmer som velges av årsmøtet. Leder velges særskilt for to år med absolutt flertall. 4 styremedlemmer velges med alminnelig flertall for to år av gangen, slik at to velges hvert år.Styret konstituerer seg selv hvert år. Funksjonene som sekretær og kasserer skal ivaretas. Sekretæren er leders stedfortreder.
Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene. Styret skal holde møte når styreleder eller et flertall av styremedlemmene forlanger det. Styret skal
- Iverksette årsmøtebestemmelser
- Oppnevne eventuelle komiteer, utvalg eller personer som skal gjøre spesielle oppgaver, og utarbeide instruks for disse
- Administrere og føre nødvendig kontroll med foreningens økonomi i henhold til gjeldende instrukser og bestemmelser
- Representere foreningen utad
Styret er beslutningsdyktig med minst 3 av styrets medlemmer til stede. Ved
stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Det føres referat fra styrets møter. I saker av
stor betydning for foreningen, herunder avgjørelser som involverer mer enn 1/3 av
KHs likvide midler, skal styret straks orientere medlemmene. Ingen har anledning til å representere KH uten styrets samtykke.
§ 10 Signaturrett
Styret har tildelt signaturrett til leder og kasserer hver for seg.
§ 11 Retningslinjer
Styret og/eller medlemmer utnevnt av styret, har ansvaret for å utarbeide og håndheve retningslinjer for foreningens virke.
Retningslinjene skal regulere
- Krav til medlemmenes drakt og all øvrig utrustning.
- Våpenbruk
- Forhold knyttet til arrangementer. Herunder arrangementsansvarlige medlemmer, og deltagende medlemmers rettigheter og plikter knyttet til arrangementer i foreningens regi.
- Deltakelse av mindreårige på arrangementer som krever at de er i følge med voksne, inkludert medlemmers barn og andre.
Ytterligere retningslinjer utarbeides ved behov. Ved endringer av retningslinjene skal styret snarest orientere medlemmene.
§ 12 Vedtektsendring
Endringer av disse vedtektene kan bare gjøres på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært på sakslisten, og det kreves 2/3 flertall av de avgitte stemmene.
§ 13 Oppløsning
Vedtak om oppløsning KH må fattes med minst ¾ flertall av to på hverandre
følgende årsmøter med minst 3 og maksimalt 6 måneders mellomrom. Ved oppløsning vil foreningens formue tilfalle en ideell organisasjon som årsmøtet bestemmer. Ingen medlemmer har krav på foreningens midler eller andel av disse.
Hazard – et middelalderskt terningspill!
Middelalderens mennesker har etterlatt relativt mange gjenstander som har med spill å gjøre. Terninger, sjakkbrikker og møllebrett risset inn i bunnen av tønner gir oss en antydning om hvordan man hygget seg i gamle dager. Her vil vi gi et eksempel på ett spill som var veldig populært da og forklare hvordan man spiller. Spillet heter Hazard og er et terningsspill og er nevnt blant annet av Geoffrey Chaucer og som seinere ga upphav til det som på engelsk kalles «craps», som den dag idag spilles på casino. Teksten er publisert med tillatelse av Egil Aslak Aursand Hagerup som skrev den en gang i en fjern fortid.
Hazard for Dummies
Det går an å spille Hazard med bare to personer, men man børe være minst fire, og gjerne flere!
Videre trenger man småpenger og to vanlige terninger. Har du tilgang på seks terninger bruker du heller det, så blir det mye enklere å holde oversikt over hvilke tall som er kastet. Jeg vil ta utgangspunkt i at man bruker seks terninger i denne guiden, og omtaler hvert av de tre terningeparene som et terningesett.
Nå velger du en person som skal starte som kaster. Hvem som begynner er ikke så nøye, for man bytter på dette jevnlig. Det er slik at den som er Kaster spiller mot alle de andre, og med mange spillere vil derfor kasterens fortjeneste kunne være enorm. Det samme gjelder imidlertid også utgiftene…
Så begynner man å spille! Før selve terningene kastes, må alle som vil spille mot Kasteren satse et lite grunnbeløp. For eksempel en krone. I praksis vedder de da på at Kasteren kommer til å tape, og man vedder da som oftest lite siden oddsen på dette tidspunktet er 50/50. Om man ønsker kan man godt satse mer, men det er helt opp til Kasteren hvilke veddemål han vil ta i mot. Hvis han ønsker kan han velge å ikke vedde med noen, og da går turen videre mot venstre.
For hvert enkelt veddemål som Kasteren velger å akseptere, legger han samme sum ved siden av det satsede beløpet. For å bekrefte at et veddemål er inngått, kakker han ved hver enkelt av disse, og har med ett eliminert én av grunnene til å trekke blankt (Hva? Nei, jeg har da slettes ikke veddet noe! Kaller du meg en løgner!?). Når det ikke er flere veddemål som Kasteren vil godkjenne, kaster Kasteren det første terningsettet for å fastsette Kardinaltallet. Virker det omstendelig og forvirrende? Ta det med ro. Det jeg har beskrevet så langt tar vanligvis bare noen sekunder i spill, og i tillegg til Kardinaltallet er det bare ett annet tall du trenger å huske navnet på, og det heter Sjanse. Heng med!
Kardinaltallet må være et tall mellom 5 og 9.
På dette første terningsettet kan ingen vinne eller tape noe. Kasteren fortsetter bare å kaste til han får et godkjent tall.
Når kasteren har etablert et Kardinaltall (omtales som «kardinal»), kan han kaste det andre terningsettet. Dette andre kastet skal fastsette Sjansetallet.
Sjansetallet (omtales som «sjanse») må være et tall mellom 4 og 10.
Også her må kasteren kaste til han får et godkjent tall.
Når kasteren har fått en Kardinal og en Sjanse, bruker han det tredje terningsettet, og kaster dette til han får en av de to tallene.
Hvis han får Kardinaltallet først, taper han, og men får han Sjansetallet vinner han.
Så langt er det vel ganske greit? Kasteren kaster to tall, og om han vinner eller taper kommer an på hvilket han kaster først, sant? Vel – det er litt mer, og det er også forklaringen på hvorfor det andre kastet heter Sjanse:
Du husker når man hadde funnet et Kardinaltall, og kastet for å finne Sjansetallet? Vel, det jeg ikke fortalte var at runden kunne avgjøres allerede der. Selv om man som oftest går videre til det tredje terningsettet, hender det at ting blir avgjort når man kaster for å få et Sjansetall.
Dette er avhengig av en rekke unntak, og kommer an på hvilket tall som er Kardinaltall. Det er her de aller fleste gir opp å skjønne Hazard, men jeg skal prøve å gjøre det forståelig:
Kardinaltallet var det første godkjente kastet, og Sjansetallet er det andre. Når kasteren skal sette Sjansetallet må han kaste et tall mellom 4 og 10. Den er jo grei. Men: Mens han kaster for å få et godkjent Sjansetall, kan han både vinne og tape umiddelbart hvis han skulle kaste bestemte tall. Disse er imidlertid unntak, og normalt får han et Sjansetall, og man fortsetter videre med det tredje terningsettet som tidligere beskrevet.
Listen som følger er det ikke nødvendig å huske, for det er alltids noen som kan det. Det vil ihvertfall alltids være noen som hevder å huske det. Det viktigste er at man skjønner prinsippet.
SJANSEKAST-UNNTAK:
________________________________________________________________
Hvis Kasteren kaster og får Kardinaltallet vinner han umiddelbart.
Hvis Kasteren kaster 2 eller 3 taper han umiddelbart.
Hvis Kardinaltallet var: 7, vil kasteren vinne hvis han får 11 mens han kaster for å finne Sjansetallet.
Hvis Kardinaltallet var: 6 eller 8, vil kasteren vinne hvis han får 12 mens han kaster for å få Sjansetallet.
Hvis Kardinaltallet var: 5, 6, 8 eller 9, vil kasteren tape hvis han får 11 mens han kaster for å få Sjansetallet.
Hvis Kardinaltallet var: 5, 7, eller 9 vil kasteren tape hvis han får 12 mens han kaster for å få Sjansetallet.
_________________________________________________________________
Ja, det er vanskelig. Men når du får prøve det i praksis lærer du det raskt. Det vanskelige er bare å huske alle unntakene, men så lenge noen har en lapp hvor de er notert, er det kjempeenkelt.
Dette var den helt grunnleggende spill-delen. Resten er i grunn detaljer, men de gir mer liv i spillet. Dette handler om hvordan selve veddingen foregår:
Som jeg nevnte innledningsvis vedder man gjerne en krone for å være med fra starten av. Når man inngår dette veddemålet vet man ingenting om hvordan det kommer til å gå videre, ettersom ingen terninger er kastet. Allikevel ønsker kanskje noen dristige sjeler å gå høyt ut fra starten av allikevel, og da er det fint for Kasteren å selv kunne bestemme hvor mye risiko han ønsker å utsette seg for (Hvis Halvor er Kaster og har ti kroner igjen, vil han sannsynligvis avslå Fredriks 20-kroning (med mindre han er villig til å sette lua si på spill)).
Underveis i kastinga kan man når som helst opprette nye veddemål eller øke de man allerede har. Hvis oddsen øker betraktelig kan det hende at en av partene ønsker å øke innsatsen. Det skjer kun hvis den andre er interessert – uavhengig om man er Kaster eller ikke. Er oddsen i den enes favør kan godt den andre kreve at han bare øker innsatsen halvparten så mye som den andre. Dette er helt og holdent opp til de enkelte – men den som blir forespurt om å øke innsatsen skal legge samme sum på bordet, og kakke for å bekrefte at veddemålet er inngått. Det er også strengt forbudt å trekke et veddemål som er bekreftet ved kakking.
Det er også slik at spillerne kan vedde seg i mellom. Dette kan gjøres under hele runden, så lenge terningene ikke er i bevegelse. I disse veddemålene vedder man også på at Kasteren kommer til å tape eller vinne, men kasteren er ikke med på disse veddemålene. Spillere som ikke har veddet med Kasteren direkte også være med her. Med slike veddemål kan man modifisere pengesummen man risikerer å tape. Jeg forklarer dette nærmere i eksemplet.
Noe som er viktig når man spiller Hazard er flaks. Siden denne ikke alltid her helt konsekvent kan det være greit å vite litt om odds. Som tommelfinger-regel kan man si at oddsen for å få 7 er størst, og jo lenger unna 7 du kommer, jo dårligere odds. Oddsen på Sjansekastet er litt mer avansert, men totalt sett er det i teorien nesten 50/50 prosent sjanse for å vinne hvis man er med fra starten av. Men underveis endrer både odds og innsats seg, og det er da Hazards virkelig blir spennende.
EKSEMPEL:
La oss si at vi er i Odense, og at jeg, Halvor, Arne og Fredrik sitter rundt et dunkelt belyst bord og spiller Hazard med Arnes antikke terninger. Rent hypotetisk.
Fredrik er Kaster. Halvor og Arne satser hver sin Skandinaviske krone, og Fredrik kakker ved myntene for å godkjenne veddemålene. Jeg prøver meg med en Svensk 50-øre, men Fredrik vil ikke spille om så lite. Jeg legger på en norsk 50-øre til, og Fredrik kakker ved myntene med Ølkruset sitt.
Deretter kaster han de to første terningene (Kardinal). Først får han 10, men dette er for høyt. På andre forsøk får han 6, og vi lar de to terningene ligge. Arne velger å utvide veddemålet sitt til to kroner, og Fredrik legger på to kroner og kakker. Ingen tør å vedde mer enda, så Fredrik kaster igjen. Han kan nå vinne på 6 og 12, men vil tape om han kaster 2, 3 eller 11.
Terningene ruller, og han får… 6!
Siden både Kardinal og Sjanse ble det samme vinner han, og håver inn min og Halvors krone, samt Arnes to.
Ny runde: Alle satser en krone, og Fredrik legger ut samme sum, kakker, kaster og Kardinalen blir 8. Nå vil Fredrik vinne på 8 og 12, og tape på 2, 3 og 11. Oddsen er nå den samme, men brent av forrige runde tør jeg ikke satse like friskt. Derimot vedder jeg 1 krone på at han kommer til å vinne. Halvor vedder 1 krone i mot, og jeg kakker. Da har vi et veddemål uten at kasteren er med, og jeg har i praksis sikret meg at jeg både taper og tjener en krone uansett hva som skjer. Jeg går altså i null, mens Halvor enten taper eller tjener to kroner.
Terningene ruller, og han får… 11!
Jeg gikk i null, og Halvor jubler mens Fredrik fortviler.
Ny runde: Alle satser en krone, og Fredrik kakker, kaster og Kardinalen blir 7. Mens han kaster for å sette et Sjansetall vil han vinne på 7 og 11, og tape på 2, 3 og 12. Siden 7 er det som er lettest å få, tør ingen utvide veddemålet med Kasteren. Derimot vedder jeg 2 kroner på at han kommer til å vinne. Nå kommer Are, og er villig til å vedde 1,50 mot. Are har ikke satset noe med Kasteren, men kan alikevel spille mot både meg, Arne og Halvor. Jeg kakker, og vil nå tjene 50 øre hvis Kasteren (Fredrik) vinner, og tape 1 krone hvis han taper.
Terningene ruller, og han får… 4!
4? Ingen av unntakene slo inn, og 4 vi har dermed satt et Sjansetall. Nå vil Kasteren vinne hvis han kaster Sjanse, men taper hvis han kaster Kardinal først. Arne vedder 4 kroner på at kasteren taper, mens Halvor vedder 2 kroner mot. Arne godkjenner det, for oddsen er helt klart på hans side.
Nytt kast: Terningene ruller, og han får… 8!
8? Pokker…
Fredrik rister terningene, og Arne og Are heier på 7, mens jeg og Halvor heier på 4.
6…
3…
12… Heingen blir høyere, og ølkrusene fylles opp igjen.
5…
7! Nei, det var bare prikkene som var utydelige: 8…
9…
4! *Alle lenger seg fram for å se om de så riktig*
4!!! Jubel og forvilelse blandes, og rikdom og konkurs er et faktum.
Til sist, noen tips:
– Ikke spill med større enheter enn 5-kroner da kan man fort tape mye penger, og det er ikke gøy. Vanlige satsebeløp bør ligge mellom 50 øre og 2 kroner.
– Man trenger strengt tatt bare ett par terninger, men med tre par slipper man å huske hva som ble kastet tidligere.
– Hvis man vil ha en fast regel på bytte av kaster, er det korrekte at turen går videre til venstre når kasteren taper.
For de som kan Hazard, men ikke husker tallene, har jeg laget en huskelapp som jeg la her:
For elitespillerne som vil vite hvilke odds de forskjellige kastene har, har jeg funnet og lagt ut denne listen:
Send gjerne kommentarer – jeg blir like glad for både ros og kritikk. (egilaslak at gmail punktum com).
NOTA BENE: Pengespill er forbudt. Vi tar derfor ikke på oss ansvaret for at folk spiller hazard – dette er bare en presentasjon av reglene.
Retningslinjer for drakt, hærbunad og øvrig utrustning i foreningen Kongshirden 1308 – Akershus
Retningslinjer for drakt, hærbunad og øvrig utrustning i foreningen Kongshirden 1308 – Akershus
Vedtatt våren 2005, revidert 23. august 2021
Alt som benyttes åpenlyst skal ha forankring i middelaldersk forbilde. Krav nedfelt i draktkompendier for mann og kvinne skal etter beste evne etterfølges til enhver tid. Eventuelle lettelser i antrekk skal ikke forringe den historiske troverdigheten foreningen tilstreber.
Helhetsinntrykket gitt av det enkelte medlem og dermed hele foreningen under arrangementer er av største viktighet når det gjelder historisk troverdighet. Det skal ikke benyttes tekstil og materialer som ikke forekom innen vår periode i middelalderen. Lin, ull, silke, bomull, pels, samt skinn var tilgjengelig, av varierende kvalitet og med varierende vev.
Materialene benyttet i drakten skal harmonere med hverandre i forhold til hvilket sosialt nivå du fremstiller. Unngå kotkarlsfremstillinger (lutfattige bønder). Medlemmene i hirden var det norske aristokratiet.
I forkant av enhver sommersesong og vintersesong avholdes det drakt- og utrustningsmønstring samt våpenting, hvor samtlige medlemmers drakt, utrustning og hærbunad undersøkes og vurderes etter gjeldende kompendier. All underkjent drakt eller utrustning skal forbedres etter pålegg før det kan benyttes i arrangementsøyemed.
DRAKT
Kvinner skal ha:
Sko
Hodelin, hårnett eller annet hodeplagg.
Underkjole.
Kjole.
Hoser, fortrinnsvis korte av typen knehoser.
Menn skal ha:
Sko
Hatt eller kveiv, gjerne begge deler.
Underskjorte.
Brók.
Kjortel.
Hoser.
Belte
Barn:
Barn skal kles i middelalderske plagg, dog er det naturlig at klærne er av forholdsvis enklere snitt. Det forventes at klærne forbedres med barnets alder. Ved tilstrekkelig alder regnes barnet for ordinært medlem i forstand av ansvar, rettigheter og plikter.
Anbefales:
Undertøysskift, dvs. ekstra underkjole for kvinner, og ekstra brók og underskjorte for menn
Hoser burde alle ha flere par av.
Hette.
Surcotte eller annen ytre bekledning. Kappe er også fordelaktig.
Beltekniv med slire. Kan fungere som spisekniv ved måltider.
Kvinner kan ha belte.
Brókpung og/eller belteveske.
ØVRIG UTRUSTNING:
Troverdig spiseutstyr: bolle/tallerken, drikkekrus og skje.
Kister, kurver og tekstilposer eller lignende beholdere til å gjemme unna moderne bekvemmeligheter og gjenstander fra leiren.
Soverull og tepper. En enkel sydd pose du kan fylle f. eks med halm, og tepper du kan ha over deg. Dette er særlig nødvendig når teltet er åpent for publikum.
Det er ikke anledning til å gå med pilegrimsmerker fra et område eller en by du ikke har vært i selv.
HÆRBUNAD
For strid- og kampshowdeltagere.
Dog er selv de laveste krav her svært omfattende. Samtidig var det slik at den norske konges samlede hærstyrke i stor grad bestod av leidangen, altså tvangsutkalte almuesfolk med lavere krav til utrustning. Derfor tillates inntil videre også utrustning etter Landslovens (1274) påbud.
Laveste krav for de håndgangne menn etter Hirdskråen er for de av gjeste- eller kjertesveinsrang. Kravene er som følger:
Stålhue
Sterk våpentrøye
Skjold
Sverd
Spyd (eller øvrig stakevåpen).
I tillegg ønsker vi at alle etterhvert har håndbue med to tylvter piler (24 stk), men dette er inget krav.
Landslovens påbud er som følger (delt i tre katergorier):
rødt skjold (med jernbeslått rand på begge sider)
spyd
sverd eller øks
skjold
stålhue
alle folkevåpen (spyd, samt sverd eller øks)
skjold
stålhue
panser eller brynje
alle folkevåpen (spyd, samt sverd eller øks)
KVINNER OG KAMP:
Som stridende på slagfeltet reenacter vi mannlig kodede personer.
Kvinnedrakt i 1308
Den første i generation 2 av oppbyggelig litteratur for foreningens medlemmer, ennu en oldie but goldie, skrevet av medlem Ragnhild Dalheim. Vi presenterer: Kvinnedrakt i 1308
Mannsdrakt i 1308
Oldie but goldie som trenger litt oppdatering. Legger den her allikevel. Mannsdrakt i 1308
Skrevet av medlem Rickard Wingård.
Levende middelalder – Kongshirden1308s eldgamle kompendie rider igjen!
Last ned vårt kompendie Levende Middelalder her! Håpløst utdatert, men muligens brukbart for noen…